Spenningen stiger i skrivende stund for at vi skal klare å videreføre Akershus Slotts Venners lysprosjekt fra elektrifisering av lysekroner til belysning av både malerier, tapisserier og gjenstander.
Takk, Hans Herman Horn!
Like før jul i fjor var vi så utrolig heldige å få en fantastisk generøs gave fra vårt medlem Hans Herman Horn som dessverre nylig gikk bort. Denne gaven har gjort oss i stand til å henvende oss til potensielle andre bidragsytere med fornyet styrke! Den type belysning vi snakker om nå, har en kostnadsramme på 2 625 000 kroner og vil dermed selvfølgelig måtte bli et spleiselag bestående av donasjoner, bidrag fra legater, stiftelser, offentlige myndigheter og forvalterne av bygningsmassen. Hans Herman Horn ga oss et skikkelig startskudd. Vi håper og tror det har medført at det offentlige Norge nå ser muligheten de har til å få betydelig hjelp til å gjøre noe som skulle vært gjort for lenge siden. For Akershus Slotts Venner føles det riktig å bidra til å få fremhevet de vakre kunstgjenstandene foreningen har gitt til Akershus slott i tidligere år.
Stadig bedre samarbeid
Etter et virkelig positivt samarbeid gjennom 2020 med kommandant Arne Opperud samt med Forvarets museer, Festningsforvalteren, Forsvarsbygg og driftsavdelingen på Akershus har vi kommet langt såvel med avtaler for hvordan dette skal organiseres som med finansieringen. Vi venter nå på endelig beskjed fra noen stiftelser og et departement og begynner å få troen på at vi virkelig skal klare det. Når dere mottar dette årsskriftet håper vi at brikkene har falt på plass.
Hvem skal gjøre det?
Etter konkurranse med andre lysdesignere valgte Venneforeningen Mathias Andersson og lysdesignfirmaet Kyndill til å utføre arbeidene. Det var viktig for oss at Kyndill gjennom mange år har utviklet et godt samarbeid med Riksantikvaren og har en forståelse for hva som er av vesentlig betydning ved arbeid i vernede miljøer.
Når?
Planen er å iverksette arbeidene vinteren 2021, for ferdigstillelse våren 2021. I denne perioden vil Akershus slott være stengt på grunn av installering av heis som en del av et tilgjengelighetsprosjekt, noe som vil gjøre det lettere å gjennomføre arbeidene med utskifting og installasjon av elektriske ledninger og lysarmaturer. Alle inngrep i den bygningsmessige strukturen på Akershus slott overvåkes nøye av Riksantikvaren. Grunnet Korona situasjonen våren 2021 var Riksantikvaren ikke på fysiske befaringer og prosjektet måtte ta en "time out" til befaring kunne finne sted. Den ble foretatt første uken i juni 2021 og arbeidene fortsetter gjennom sommeren med planlagt ferdigstillelse i månedsskiftet august/september 2021.
Målet
Hensikten med den planlagte belysningen er å fremheve Akershus Slotts unike malerier, tapisserier og øvrige kunstgjenstander, samtidig som den ved bruk av styring skal sørge for flerbruk i salene der lyset vil kunne stilles etter de krav som ønskes til den aktuelle aktiviteten. Belysningen skal også være et stemningsskapende element i rommet, som fremhever kvalitetene disse historiske salene besitter. Ikke minst skal belysningen i tillegg kunne tilfredsstille krav til universell utforming, det vil si å bedre fremkommeligheten for funksjonshemmede ved lettere å kunne se trappetrinn, terskler og andre trange steder hvor man beveger seg ved konferanser, middager, mottagelser og omvisninger, der det mange steder er mørkt i dag.
Hvordan vil det gjøres?
Lysdesign for salene utføres ved at alle rommets funksjoner defineres i forhold til ønsket opplevelse og krav til belysning basert på bruken. Armaturer velges på bakgrunn av ønsket funksjon for hvert objekt og for å oppnå ønsket effekt, opplevelse og stemning. Det gjør at det vil bli benyttet en rekke forskjellige armaturer med ulike egenskaper.
Den eksisterende belysningen består av vegglampetter og armaturer, lysekroner og bildebelysning. Lyskilder skiftes ved behov til en LED lyskilde med egenskaper i henhold til kravspesifikasjon for lyskvalitet. Vegglampene skal evalueres for gjenbruk. Vegglampene vil få en redusert betydning for den generelle belysningen og fremstå mer som et stemningsskapende element fremfor en belysningsarmatur. Lampettene skal gjenbrukes og behandles på samme måte som vegglampene. Den eksisterende maleribelysningen skal fjernes og erstattes av ny belysning. På slottet er det i dag et sentralt styringssystem for belysningen og alle nye installasjoner vil bli koblet til det.
Blir stygge ledninger synlige?
I taket skal det plasseres en infrastruktur for innfesting av armaturer. Denne skal lages på en så nennsom måte som mulig slik at den er minst mulig synlig samtidig som det gir en fleksibel mulighet for plassering av armaturer.
All tilkobling til skinner skjer fra loftet. Infrastrukturen kobles så mot det tidligere nevnte styringssystemet.
Ulik bruk av salene – nå også ulik belysning
All belysning skal kobles mot styringsanlegget slik at alt som skal skje kan styres via et knappetrykk. Dagens styring utvides til også å kunne dekke styring av lys med nye funksjoner som vil gi flere muligheter for ulik bruk av salene. Nå vil man også kunne legge til rette for en konferansesituasjon hvor belysningen økes på de steder der det er behov for å dekke et arbeidsområde med lys og de historiske gjenstandene tones ned. Det vil også være mulighet for flere innstillinger innenfor denne typen bruk med for eksempel en talerstol belyst i en enveissituasjon der publikum tones ned. Ved fremvisning på skjerm vil det være mere lys bak i salen enn foran. Ved middager og mottagelser vil det derimot være et begrenset lys i rommet som funksjonslys. Bildebelysning og lysekroner vil da få en mer sentral plass i rommet. Lyset settes sammen til et stemningsskapende varmt rom for gode samtaler i et historisk miljø.
Malerier
Maleribelysningen vil bli en tilpasset belysning til bildet. Belysningen og utformingen på lysets utstråling blir tilpasset bildets fargesammensetning og fargetemperatur og vil fremheve kvaliteter i bildet som i dag ligger skjult i mørke. Med armaturer som har kniver vil man også forme lyskilden til en ramme tilpasset bildets størrelse. Dette gir en større kontrast mot veggen og bildene vil fremtre på en annen måte i rommet. Med større kontraster vil det også være mulig å få bildet «frem i lyset» uten å bruke mye lys og dermed vil man bedre kunne ivareta konserveringshensyn.
Tapisserier
Tapisseriene som man tidligere med fare for falming ikke har villet belyse, kan man nå belyse med avansert LED-belysning med en såkalt wallwash, en vertikal belysningsform, for en mykere belysning enn bilder. I tekstiler er det mye struktur som lager skygger. Ved å benytte en wallwash blir det en mykere belysning og skyggene viskes bedre ut slik at veggteppene kan sees på en bedre måte. Også her skal belysningen ivareta fargegjengivelse og fargesammensetning i tekstilene.
Gjenstander
Viktige gjenstander i en sal vil også bli fremhevet med belysning. Her er det stemningen i rommet som vil være bestemmende for hvilken belysningsform som velges.
Vinn-vinn: Bedre lys, bedre konservering
Dagslys inn i rommet bør av konserveringshensyn til mange av objektene og tekstilene i salene begrenses mer enn i dag. Nå vil vinduene få en ny manuell og tettere solavskjerming som kan benyttes ved lav sol midt på dagen og tider på døgnet hvor salene ikke er i bruk. Bruken av LED-teknologi gjør også at tidligere utfordringer ved belysning som for eksempel falming er sterkt redusert. I salene vil det i tillegg bli bevegelsesdetektorer koblet til styringen som vil dimme ned belysningen når det ikke er folk tilstede.
Dette resulterer i at vi ikke bare kommer til å få en helt ny opplevelse av de fantastiske interiørene på Akershus, men vi bidrar også til bedret konservering. Vi krysser fingrene og gleder oss!
Av nestleder i styret Ragnhild Astrup Tschudi
%20(1).jpg)
.jpg)