Bedre tilgjengelighet til Akershus slott - Del 2

Første fase av tilgjengelighetsprosjektet på Akershus slott er ferdigstilt, og nå kan også personer i rullestol besøke slottskirken. En løfteplattform er blitt installert i inngangshallen. For å få plass måtte inngangshallen utvides. Dette ble gjort ved å demontere ytterveggen og mure den opp igjen med samme murstein cirka en meter lengre ut i borggården. Med dette fikk inngangshallen igjen den samme størrelsen som den hadde på 1850-tallet. Da arkitekt Arnstein Arneberg restaurerte slottet på 1930-tallet, valgte han å gjøre inngangshallen mindre ved å trekke fronten noe inn. Arneberg brukte samme teglstein på slottet som til Oslo rådhus, et prosjekt han holdt på med samtidig. 

Den nye sideveggen har fått et lite vindussmyg hvor det er satt inn et vindu med tradisjonelle ruter. Arnebergs forseggjorte ytterdør med metallbeslag og små roser er restaurert og har blant annet fått et nytt strøk med mønje tilsatt grafitt som pigment. Korsene på utsiden er på ny belagt med bladgull.

En nesten «usynlig» løfteplattform er installert og blitt en del av trappen i inngangshallen. Når den skal kjøres, blir trappetrinnene en del av plattformen. Installasjonen har samme marmor som resten av gulvet, og kun en smal slisse i gulvet avslører hvor den er. Løfteplattformen styres fra betjeningssøyler – eller pullerter. Fra disse styres også dørautomatikken, slik at rullestolbrukere helt uten hjelp kan komme seg inn og ut av kirken. 

Under Arnebergs restaurering ble jern brukt som et gjennomgående materiale, men også i kombinasjon med edlere metaller som messing og kobber. Hans bruk av dekor og symboler er klart hierarkisk, og kirkedøren har for eksempel fått en detaljrik utforming, i motsetning til dører inn til underordnete rom. 

Arkitektskap, som nå står for utformingen, har valgt å videreføre Arnebergs materialpalett i både pullerter og rekkverk, men har introdusert bronse i kombinasjon med jern. Rekkverket som fungerer som sikring når løfteplattformen er i bruk, har en tosidig håndløper av massiv bronse. For å få til en jevn bue oppe og nede, måtte smeden skjøte sammen mange små deler. Håndløperen bæres av jernstolper med korsformet snitt som står på en bronseplate. Pullertene har et håndbanket jernbånd med referanse i metallbåndet på ytterdøren. Bronsen skal anløpe og med tiden få en naturlig patina, mens messingplaten på fronten av pullertene er behandlet i syrebad for å få en forhåndspatinering som demper det blanke. 

Riksantikvaren har fullt prosjektet tett, og et av de store diskusjonstemaene var marmoren på gulvet. Den gamle marmoren fra et nedlagt brudd ved Gjellebekk skanse i Lier var umulig å redde, og ny gjellebekkmarmor kunne ikke oppdrives. Valget falt på svensk kolmårdsmarmor som Arneberg hadde brukt som en bord langs veggene i kirken. En helle av gammel gjellebekkmarmor er imidlertid gjenbrukt i vindussmyget. 

Veggene i inngangshallen var i senere år blitt pusset glatte og malt med plastholdig maling. Pussen ble hugget av, og veggene har igjen fått en tradisjonell behandling med kalkpuss og kalkmaling. Gjennom lagene kan man så vidt skimte konturene av murverket som stammer fra ulike tidsepoker i slottets historie. 

Siden Akershus slott har lovens strengeste form for fredning, skal alle arbeider i grunnen overvåkes av arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Funn av en middelaldermur gjorde prosjektet ekstra spennende en periode, men skapte også forsinkelser. Funnet rokker ved kunnskapen om den opprinnelige middelalderborgen som kong Håkon 5. Magnusson lot oppføre omkring år 1300.

Slottets saler kan også snart besøkes av rullestolbrukere

For at slottets saler også skal kunne besøkes av rullestolbrukere, er det blitt installert en løfteplattform som forserer en nivåforskjell mellom Christian IVs sal og Søndre Skriverstue. Løfteplattformen ligger nedsenket i gulvet, og det gamle bordgulvet som lå der tidligere, er lagt oppå. Når løfteplattformen skal brukes, tilkalles den ved hjelp av styringsknapp på en tilsvarende pullert som i inngangshallen. Det er bygget et nytt repos med manøvreringsplass for en rullestol, hvorfra rullestolbrukeren kjører inn på løfteplattformen. Reposet har to trinn ned til gulvnivå. Trinnene har fått markering av valnøtt som er felt ned i furubordene, slik at svaksynte, og alle andre, lettere skal kunne se trinnene. En håndløper med en noe enklere utforming enn rekkverket i inngangshallen er festet på siden. Betjeningspullertene, tre i alt, går igjen som et gjenkjennbart element for styring av de moderne installasjonene. 

Neste fase av prosjektet

Enn så lenge kan ikke salene besøkes av rullestolbrukere, da hovedinngangen fortsatt kun har trapp. Innen 1. mai neste år skal det bygges et heistårn i borggården, og det skal installeres en innvendig heis fra garderobenivå til salene i etasjen over. Butikk og billettutsalg skal også bli trinnfri ved hjelp av en rampe. Fase to av prosjektet er allerede godt i gang. 

Prosjektet gjennomføres som et tett og godt samarbeid mellom Forsvarsbygg som byggherre, Arkitektskap AS som rådgivende arkitektkontor og Oslo Byggentreprenør som hovedentreprenør. Forsvarsbygg har fulgt prosjekteringen og byggeprosjektet tett og bidratt med sin kulturminnefaglige kompetanse og rådgivning på mur. Dyktige håndverkere, et arkitektkontor med lang erfaring med fredete bygninger samt høye ambisjoner hos alle involverte har gitt et resultat som også Riksantikvaren var fornøyd med, da representanter derfra var på befaring i begynnelsen av oktober. 

Av Marianne K. Brenna, seniorarkitekt i FORSVARSBYGG, høsten 2020

Faktaboks

Byggherre: Forsvarsbygg
Rådgivende arkitektkontor: Arkitektskap AS
Hovedentreprenør: Oslo byggentreprenør